FOLKEHELSEINSTITUTTET sier at ca.135 000 personer i aldersgruppen 0-79 år bruker legemidler mot diabetes i Norge i dag. I tillegg er det en del som behandles uten medisiner, og en andel som har diabetes uten å vite om det. Vi kjenner ikke det totale antall diabetestilfeller.
På 1950 tallet oppdaget man at voksne type 2 diabetikere ikke manglet Insulin før i siste stadiet av sykdommen. I de fleste tilfeller har de fleste voksne type 2 diabetikere høye insulinnivåer, flere ganger høyere enn normalt. Først på 1980 tallet oppdaget man fenomenet insulinresistens. Det forklarte disse høye insulin nivåene hos voksne diabetikere. Dessverre lykkes en ikke å trenge gjennom i den medisinske verden med dette fordi mantraet var: Spis mindre fett og mettet fett. Det åpnet opp for en fest på karbohydrater. Diabetes ble en epidemi.
Diabetes type 2 ble ofte tidligere kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere årene er gjennomsnittsalderen hos de som får den gått betydelig ned, og den blir nå ofte regnet som en livsstilssykdom. Diabetes type 2 kan opptre i alle aldrer, men er mest vanlig hos eldre. I tillegg har en de senere årene blitt klar over at særskilte innvandrergrupper har en risiko for å utvikle type 2 diabetes.
De mest sentrale symptomene ved Diabetes type 2 er altså:
- Økt tørste og økt vannlating
- Eventuelt økt sult
- Vekttap
- Hyppige soppinfeksjoner med ledsagende kløe i skrittet. Det er også økt tendens til urinveisinfeksjoner.
- Tretthet, slapphet og tristhet/depresjon
- Mistenker du at du kan være en av mange med udiagnostisert diabetes? Da kan du enkelt utredes for type 2-diabetes hos fastlegen din.
HVA ER SÅ ÅRSAKEN TIL LIVSSTILSYKDOMMENE?
HVA ER BLITT ANNERLEDES SIDEN 1950 ÅRENE?
ER DET BARE DET AT VI ER FOR STILLE SITTENDE SOM ER ÅRSAKEN?
ELLER HAR DET OGSÅ NOE MED MATEN VÅR Å GJØRE?
Den amerikanske hjertelegen William Davis har skrevet boken «Wheat Belly»
Han tror ikke at problemet handler så mye om fett eller sukker men hvete, eller rettere sagt det som selges til oss under navnet hvete. Vi blir beskylt for å spise for mye og bevege oss for lite. Vi følger ikke rådene fra myndighetene.
Og det er det som gjør at vi får livsstilsykdommer. Det er ikke vår feil, det er rådene vi får som er feil sier dr Davis. Hveten er ikke den samme som den var tidligere. De siste femti årene har hveten endret seg. Ulike hvete sorter er blitt hybridisert og krysset for å gjøre planten mer motstandsdyktig mot tørke og sopp. Og det er gjort genetiske forandringer for å øke avkastningen pr hektar, avkastningen er i dag ti ganger større enn den var for 100 år siden og slike genetiske forandringer har sin pris. De henger ikke sammen med vår genetiske utvikling.
Hvete hele uken lang……
Hveten er også blitt en stor del av vårt kosthold og det oppleves som livsnødvendig for kostholdet vårt. Hvor mange forskjellige brødtyper har vi? Og vi tror at fullkorns brød er sunnere enn hvitt brød og at glutenfritt brød er bedre. Hvete er i nesten alt vi spiser og er blitt en økonomisk suksess. Det starter allerede når barna sitter i barnevogn og spiser på sine små boller.
Cornflax eller brød til frokost, brød til lunch, hotdogs/hamburgere, pitabrød, kjeks, kaker, nudler, pasta, saltstenger til øl osv. Hvete forkommer i ferdigmat, i reseptbelagte medisiner og til og med i kosmetikk og tannkrem.
Hvete får blodsukkeret til å stige og drar i gang en glukose- og insulin berg og dal bane. Hvete bør være det første som elimineres fra kosten for å forebygge, redusere eller eliminere diabetes.